Vinjevegen går fra Koppang oppover forbi idylliske Trønnesgammelseter, og kommer inn på Friisvegen nordøst for Storfjellseter.

Vinjevegen ble bygget omkring 1910 fram til Trytjønn, og i 1913 -1914 forbi Hellaksetra og helt fram til Hirkjølvegen (nåværende Friisvegen) – som seterveg og adkomst til Trønnesgammelseter, Lauvåssetra, Granåsen, Hellaksetra og Storfjellsetra.

Veien har fått navnet sitt etter Aasmund Olavsson Vinje (1818 – 1870), da han gikk til Trondheim for å delta i kroningen av Karl IV den 5. august i 1860, en reise han beskrev i boken «Ferdaminne». I boken skriver Vinje blant annet om opprinnelsen til sin kjente sang «No seer eg atter slike Fjell og Dalar, som deim eg i min fyrste ungdom saag.»

Langs Vinjevegen finner du Vinjestøtta. Veien het opprinnelig ‘Fjellveien’, men navnet ble endret etter 1960 da vinjestøtta ble reist til minne om 100-årsjubileet for Aasmund Olafsson Vinjes vandring til Trondheim i 1860. Støtta er reist på veiens høyeste punkt (925 m.o.h.).

Gjennom «Ferdaminne» kan en følge Vinje gjennom hele Hedmark – fra Odalen til Folldal. Men det er bare Vinjevegen her i Stor-Elvdal som direkte har fått navn etter ferden. Så var det da også her han – sannsynligvis – fikk ideen til diktet «Ved Rondane».
Og siden det er selve Norges nasjonaldikt det dreier seg om, er det markert med den iøynefallende bautaen ved vegens høyeste og kaldeste punkt.

Flere steder er det lagt til rette for og merket opp turstier, også beregnet på kortere turer.

Det gjelder blant annet tursti fra Vinjestøtta til Storvola og Piggvola.Tursti/natursti til og i Storfallet, og naturstiområdet ved Skjerdingen.
Fra Vinjevegen er det i alt 10 forskjellige merkede turstier i varierende terreng og med fra 1 til 3 timers gangtid.